Link Search Menu Expand Document

II Survival guide: “Det alle vet, men ingen forteller deg”

Som ny student er det mange ting du må få oversikt over, og overgangen fra videregående til universitet er for mange utfordrende. Nå er det ditt eget ansvar å holde oversikt over forelesninger, innleveringer og lese til eksamen. I tillegg skal du håndtere et tonn med informasjon og samtidig kose deg i studietiden. Dette er en survival guide for deg som går ditt første år som informatikkstudent.

Disclaimer: Denne guiden reflekterer i stor grad mine personlige synspunkt og meninger, og representerer hverken echo, Helt Sikker eller UiB.

Innholdsfortegnelse:

TL;DR

Nyttige lenker:

IDEs:

Programmeringssider:

Livet som (ny) student

Her følger noen tips til studenthverdagen ved II.

Fagforeninger som Nito og Tekna har studentmedlemsskap som gir deg de samme fordelene som ordentlige medlemsskap, til ca 300 kr/år. Nito har en engangsavgift, mens Tekna tar 150 kr pr semester. For dette får du et utvalg gode forsikringer, lån og andre goder. Tilbudet er omtrent likt hos begge to.

Begge fagforeningene har studentlag ved UiB og HVL som arrangerer faglige kræsjkurs og kurs i ting som boligkjøp og CV-skriving. I tillegg til ting som ølsmaking og turer. De har ikke alltid de samme kræsjkursene eller foredragsholderne, så det er ikke dumt å være med i begge.

Spotify har studentrabatt.

Elever og studenter i høyere og annen utdanning som ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan få et ekstrastipend. Ekstrastipendet på 3 763 kroner per måned kommer i tillegg til vanlig studiestøtte fra Lånekassen. Dersom du er deltidsstudent, blir ekstrastipendet redusert tilsvarende deltidsprosenten din. Du finner mer informasjon på lånekassens sider

Har du noen tips? ta kontakt med meg, eller lag en pull request

Første Uka

Disse linkene er stappfulle av nyttig informasjon og tidsfrister: UiBs sjekkliste for studiestart og Matnat sin guide for hva som skjer rundt semesterstart.

Den første uka er det mange ting som skjer: Klassemottak og fadderuke, forelesninger, programmøte, semesterregistrering, studentkort og mye mer. Og det er mange ting som skal gjøres. I klassemottaket vil du få mye informasjon om den første tiden din ved UiB, samt bli informert om viktige tidsfrister og ting du må tenke på. Her blir du også kjent med andre studenter som går samme linje og/eller har samme fagkombinasjon som deg.

  • Studentkort får du på studentsenteret.
  • Studentbevis har du gjennom studentbevis-appen.
  • Du må semesterregistrere deg på studentweb.
  • Møte opp på programmøtet og de første forelesningene. Det vil være et programmøte hvor oppmøte er obligatorisk (Les: Du mister studieplassen din om du ikke møter). Her får du litt info om hvordan instituttet funker, hvem som er studieveiledere osv. I de første forelesningene blir det gitt praktisk informasjon om det aktuelle faget. Dette er ting som eksamensdato, eksamensform, obligatorisk aktivitet, hvem som er gruppeledere etc.

Du må betale semesteravgiften før du får utbetalt studielånet.

Eduroam

For å komme på nett på UiB, HVL og andre utdanningsinstitusjoner, bruker du et nettverk som heter Eduroam. Dette nettet logger du på med studentkontoen din; brukernavn@uib.no og passord.

Eduroam finnes også på alle de største flyplassene i Norge.

Helse

Som informatikkstudent vil du bruke mye tid foran en datamaskin eller bøker, og dette gjør man gjerne sittende. Det anbefales på det sterkeste at du passer på din egen helse. For mye tid sittende er en god måte å få problemer senere i livet. Ta pauser med jevne mellomrom, strekk litt på beina og gå deg en liten tur i ny og ne. Pass også på øynene dine; for å stirre på kode som ikke fungerer kan være en skikkelig belastning på øynene. For mange vil det å bruke lesebriller være lurt og Specsavers tilbyr synsundersøkelser for en OK pris samt 2-for-1 pris på briller.

Sammen

Sammen (gamle SiB) er Studentsamskipnaden på Vestlandet som har en rekke tilbud for deg som student. Dette inkluderer studentboliger, trening, mat, helse og råd og karrière. Det anbefales at du leser deg opp på alle tilbudene som er tilgjengelige for deg som student slik at du vet hva du kan benytte deg av i din studieperiode.

Sammen har også en rekke gode tilbud for din fysiske og psykiske velvære, tilbud inkluderer fastlege, psykolog, tannlege, rådgivning med mer. Se alle tilbudene her.

Ordliste og nyttige begreper

UiB-ord Forklaring
Mitt UiB UiB sitt internsystem for fag, kommunikasjon, innleveringer etc
SEB Forkortelse for Safe Exam Browser
Sebra Sebra.uib.no: Her oppretter du studentkonto og endrer passord
Kont/Konte Nytt eksamensforsøk, normalt tidlig eksamen for studenter som stryker
II Insitutt for informatikk
Matnat Matematisk-Naturvitenskapelig fakultet
FU Kort for “Fagutvalget”, som er echos tidligere navn
RFB Realfagsbygget. Se “matnat”
Høytek Høyteknologisenteret. Thormøhlensgt 55
VilVite Undervisningslokaler i nabobygget (som er Vitensenteret)
Allegaten Undervisningslokale ved Matnat
Administrasjonsbygget Eksamenslokale i Solheimsgaten på Danmarksplass
Høyskolen/HVL Høyskolen på Vestlandet. Ligger ved Kronstad bybanestopp
Oblig Obligatorisk oppgave/innlevering

 

Tech-ord Forklaring
Git Versjonskontroll-teknologi. Bransjestandard.
Versjonskontroll (VCS) System for å lagre flere versjoner av filer
IDE “Integrated Development Environment”. Program man bruker til å programmere
Editor Som IDE, bare uten mye av funksjonene (vim, VSCode, Atom, Emacs etc)
Open source Kildekode som er offentlig tilgjengelig for alle. Motsatt av closed source
Bugs Små og større feil i programvare. Som regel ikke-kritisk.
Debugging Feilsøking og fiksing i kode
StackOverflow (populært SO) Populær nettside for å finne svar på programmeringsproblemer
Frontend/backend Frontend: “Det brukeren ser”. Backend “server-programvare og logikk brukeren ikke ser”
Funksjonelt/Objektorientert Programmeringsparadigmer. Funksjonelt: Haskell, Objektorientert: Java, Python
CTF “Capture the flag”. Type hackerkonkurranse
TL;DR “Too long; didn’t read”
Linux “Type operativsystem”, alternativt til Windows og OSX

Kalender for et typisk høstsemester

  • 12. august: Semesterstart
  • 1. september: Frist for å godkjenne utdanningsplan for høstsemesteret og betale semesteravgift.
  • 1. desember: Hvert enkelt emnes timeplan for vårsemesteret blir publisert. I tillegg blir litteraturlister (pensum) og eksamensplan publisert.
  • 9. desember: Studentweb åpner for neste semesters registrering, men fristen er ikke før 1. februar 2020.

Et typisk semester foregår slik:

  • Første uka er det oppstart og fadderuke.
  • Andre uke begynner undervisning
  • Første september er frist for å semesterregistrere seg (velge fag) og betale semesteravgift.
  • Det er høstferie andre-ish uka i oktober. Da pleier en del forelesere også å ha forelesningsfri.
  • I slutten av november begynner eksamensperioden. Forelesninger og innleveringer pleier normalt å gå ut første uka i desember. Etter det er det eksamenslesing og ingen forelesninger resten av semesteret. Siste dato eksamen kan avholdes er 22. desember, men det er relativt sjelden. Når du har avlagt din siste eksamen er semesteret over.

Studieveiledere

Om du lurer på noe som helst om studieprogresjon, instituttet eller studiet i seg selv, er studieveilederne tilgjengelige for deg! De holder til i 4. etasje på Institutt for informatikk, og bak infoskranken på Matnat.

Den beste måten å komme i kontakt med studieveilederne på instituttet er å sende en epost til studieveiledere@ii.uib.no. Mailen går da til samtlige, og da vet man også at saken blir behandlet selv om en av veilederene ikke er på jobb. Du kan også ta kontakt med hver enkelt studieveileder direkte:

Studieveileder Område
Ida Rosenlund ida.rosenlund@uib.no Bachelorprogram, utveksling, innpassing
Pål Magnus Gunnestad pal.gunnestad@uib.no Masterprogram, forskerutdanning (PhD)
Mo Yan Yuen mo.yan.yuen@uib.no Eksamen, timeplan, emneevaluering
liljan Myhr liljan.myhr@uib.no Gruppelederansettelser, klager på karakterfastsetting

Det er tryggest å booke time med dem på epost i forkant, men om du har et raskt spørsmål eller to, eller noe som haster, er de som regel å nå på kontoret. Du kan generelt sett spørre hvem som helst om hva som helst, og om de ikke kan svare på spørsmålet ditt, kan de alltid peke deg i retning av noen som kan!

Om du har krav på (eller kan ha krav på) tilrettelagt undervisning eller eksamen, er dette folkene å prate med.

Bøker

Pensumbøker er dyre. En del bøker er greie å ha nye, mens andre er supre å kjøpe brukt. I en del fag kan du også slippe unna med å bruke en eldre versjon også. Det som skiller er som regel et kapittel og noen oppgavetekster, så i fag som INF142 går det helt fint å bruke en eldre utgave. Ofte bruker man også samme utgave i flere år, så det pleier å være mulig å få tak i brukte bøker i OK+ stand. Du trenger aldri pensumbøkene til første forelesning, så det er ikke vits i å stresse med å ha gjort alle innkjøpene til semesterstart. Mange bøker kan man også finne gratis på nettet i PDF-format, om det er mer din jam.

Sjekk ut Facebookgrupper som

Sjekk også ut Bookis-appen for enda flere brukte bøker! Om du liker bøkene dine nye, er det også helt OK, men sjekk ut Adlibris. Bøkene er som regel en god del billigere der enn på Akademika. Akademika finner du forøvrig på studentsenteret på Nygårdshøyden om du trenger kalkulator, bøker eller annet materiell. Adlibris kan noen ganger ta litt tid, men pleier å være verdt det!

Fag

Første semester har man INF100, MAT111 og ex.phil. Semesteret etter har man INF101, MNF130 og et linjespesifikk fag.

I det daglige omtales gjerne informatikkfag med bare nummeret deres (utenom INF100). Istedenfor å hele tiden si “INF143”, sier man gjerne bare “143”. Så om noen prater om et fag uten å nevne fagkoden, er det bare å tenke “informatikkfag”. Noen ganger kan det også være et matematikkfag, som har unike fagkoder (feks MAT220). Så om du er i tvil, er det bare å spørre!

Studentene ved II har en OneNote hvor du kan finne notater til en del fag. Notatene dekker ikke alle fag siden den ble skrevet for et par år siden, også er kvaliteten på de forskjellige notatene litt så som så, men sjekk den ut!

Valg av PC

Det er ofte mye usikkerhet når det kommer til hvilken PC og operativsystem en skal velge. På informatikkstudiet bruker omtrent like mange Windows som OSX som en eller annen Linuxdistro. Det eneste som er verdt å merke seg er at eksamensprogramvaren ikke er Linuxkompatibelt og krever en lånepc (se eksamen).

Om du skal velge PC ut fra et kriterie, burde det (etter min mening) være Ram (minne). Velg 16GB, så har du nok til å kjøre nettleser, IDE og virtuelle maskiner samtidig også. Dette er en PC du skal dra med deg, så vekt er kanskje en faktor å vurdere. Stikkontakter finnes i alle auditorium, så batterilevetid er nok mindre viktig. Under mitt første år brukte jeg skole-PCen fra videregående, og den funket også helt fint, selv om den ikke var topspekket.

Programmeringen

Å lære seg programmering er som å lære å lese på nytt

De fleste av studentene som går på dette instituttet kunne ikke programmere før de begynte. Førsteårsfagene baserer seg på dette, og du kommer til å lære deg programmering fra scratch. Å lære seg å programmere er som å lære å lese på nytt. Det er et helt nytt språk med sin egen grammatikk, sin egne gloser og uttrykk og sin egen logikk. I begynnelsen klarer man kanskje å forstå et og annet “ord”. Med litt trening, hele uttrykk og setninger og til slutt leser man kode helt “flytende”. Programmering er kun mengdetrening, og ingen er eksperter med en gang.

Det tar tid før koding og lesing av kode faller naturlig, ikke forvent å mestre det med en gang

Om Programmering

I ditt første semester lærer du å programmere i Python (INF100). I INF101 kommer du til å lære Java. Avhengig av valgfag og studieprogram vil du kanskje komme borti Haskell og C++ på senere tidspunkt. I løpet av studietiden kommer du til å bli kjent med en hel drøss med teknologier, og selv om det kanskje høres helt overveldende ut med en gang, vil alt gi mening etterhvert. For selv om du i første semester, føler du har mer enn nok med Python, kommer du etterhvert til å kunne programmere så godt at språket du programmerer i ikke spiller stor rolle.

Programmering er som sagt mengdetrening, så det absolutt viktigste du kan gjøre for å bli trygg på dette, er å programmere mye. Du vil få en del oppgaver i INF100 (både obligatoriske og frivillige), men det er utrolig viktig å trene mye på dette. Programmering er et håndtverk, og den raskeste måten å bli flink på er gjennom å faktisk skrive kode. Under kommer noen tips til nettsider og andre kilder til mer strukturert trening, men som sagt er det viktigste at du skriver og jobber med kode, ikke hvor eller hvordan du gjør det.

Det finnes masse nettsider hvor man kan trene og lære programmering utenom oppgaver man får på skolen, et knipe av dem er:

  • CodingBat er en nettside som har mange konkrete oppgaver i Java og Python. Alle oppgavene har opptil flere tester og en del av dem har løsningsforslag. Alt kan gjøres i nettleseren.
  • Kattis er en nettside for kompetitiv programmering som har mange programmeringsnøtter som en kan prøve seg på. Her laster man opp løsningen sin i form av et program som løser oppgaven og det testes med masse eksempler og du får tilbakemelding på om programmet løste problemet eller ikke. Her kan man velge blant de aller fleste programmeringsspråkene. UiB har også sitt eget leaderboard hvor man kan sammenligne seg med eksperter.
  • HackerRank er lik Kattis, men har mye større bredde i oppgaver og ferdigheter man kan lære.
  • Project Euler er for deg som liker matematikk og programmering, løs matematiske nøtter med kode.

Det arrangeres også en del arrangement i kompetitiv programmering (etter vanlig arbeidstid). Her kan man enten alene eller som gruppe bryne seg på Kattis oppgaver, også handler det om å finne de raskteste løsningene på kortest tid. Dette er åpent for alle uavhengig av nivå, og er en fantastisk måte å lære på!

Codeacademy.com har kurs for mange programmeringsspråk (Feks. Python). Ikke alle kursene er gratis, men mange er!

IDEs og Editors

Når man programmerer har man gjerne to typer verktøy. Enten en IDE eller en editor. En editor er et enkelt redigeringsprogram som gir deg det du trenger, syntax highlighting og auto completion. En IDE er storebroren til disse ; her får man gjerne vertøy som debuggere, avansert refaktorering og kompilatorer innebygd. I INF100 bruker du kanskje Jupiter til alle oppgaver og innleveringer, men til senere vil du innstallere en egen IDE.

De (sannsynligvis) beste IDEene utvikles av JetBrains. Jetbrains har IDE-er for flere språk. Mest aktuelt for nye studenter er gjerne IntelliJ for Java, og PyCharm for Python. Som student får man tilgang til alle verktøyene deres gratis så lenge man er student, registrer deg på lenken og bruk UiB-eposten din.

Eclipse er en annen populær IDE for Java. Denne er gratis for alle, og funker fjell på Linux-systemer. Personlig foretrekker jeg IntelliJ. Bruk IntelliJ.

Git, GitHub, GitLab, Bitbucket

Git er et verktøy for versjonskontroll og kodedeling. Dette betyr at man blant annet kan lagre hele historikken til hvordan koden har utviklet seg, og det er mulig å gå tilbake til et hvilket som helst punkt. Det anbefales å lære seg git litt før man møter det for første gang, det kan være ganske ulogisk og forvirrende. Codecademy har en flott tutorial.

Det finnes flere tjenester som tilbyr Git-versjonskontroll. Den mest kjente er GitHub. Det finnes fag ved instituttet hvor man også bruker GitLab til å administrere innleveringer. En del liker også å bruke Bitbucket. Hvordan man derimot bruker selve Git-teknologien er likt for alle tilbyderne.

På GitHub skiller man gjerne mellom offentlige og private repositories. Et offentlig repository kan hvem som helst finne. Det er en fantastisk måte å vise arbeidet sitt frem for andre studenter og potensielle arbeidsgivere. For mindre prosjekter og innleveringer, er private repositories gode å ha. Disse er ikke synlige for allmennheten, og kun tilgjengelige for deg. Uansett om man velger private eller offentlige repositories, kan man legge til og fjerne samarbeidspartnere etter ønske. Private repositories er gratis på GitHub, GitLab og Bitbucket men med noen restriksjoner dersom man ikke har et Pro-abonnement.

Men frykt ikke. Det finnes håp!

GitHub Student Developer Pack

Ved å registrere studentkontoen din, kan du få masse snacks gratis her. Dette inkluderer gratis GitHub, Bootstrap Studio, GitKraken (for de som liker grafiske grensesnitt for git), JetBrains lisenser, et gratis domene i ett år, og mye mer.

Første semester gjøres det meste av kodingen i Jupiter, så det er ikke nødvendig å stresse seg med å lære seg alt med en gang. Men det er kjekt å vite at disse tingene eksisterer, når det blir aktuelt!

Greia med utviklere og gummiender

Gummiender er en populær meme blant IT-folk, og refererer til “rubber duck debugging”. Ofte er alt du trenger for å løse et problem, å forklare koden høyt til deg selv eller andre. Noen bruker medstudenter, andre bruker gummiender og noen bruker ingenting. Valget er helt opp til deg! Men dette er faktisk en god måte å få et nytt perspektiv på problemet.

Matematikken

Matematikken er for mange tøff det første året. I MAT111 har man 8 obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret, hvor 6 av dem må bestås. Det arrangeres gruppetimer hver uke hvor man kan jobbe med oppgaver og få hjelp av en gruppeleder som selv er student og har tatt faget. Om du er typen som ikke trives særlig godt i forelesninger anbefaler jeg virkelig å gå i gruppetimene! I dem kan du i stor grad jobbe i ditt eget tempo og få veiledningen tilpasset det du faktisk sliter med på det tidspunktet.

Khan Academy er en helt gratis nettside som har supre kurs i matematikk, kjemi, fysikk og mer! Veldig nyttig for matematikkfagene. Siden har små videosnutter hvor du lærer et mindre konsept. Gjerne etterfulgt av et par oppgaver så du får øve seg på det du nettopp lærte. Videoene er bare på rundt 10-15 minutter så det er ikke like overveldende som en totimers forelesning.

Wolfram Alpha er en kraftig nettbasert kalkulator/orakelside. Fantastisk for å løse seige ligninger. Den finnes også som mobilapp. Pro-versjonen av appen er en engangsbetaling á 32 kr, mens Wolfram Alpha Pro koster $4.75 i måneden.

Orakeltjeneste

Instituttet har sin egen orakeltjeneste. Et par timer, to ganger i uka står en gruppe eldre studenter på kjøkkenet på lesesalen, for å svare på spørsmål. De har røde gensere og fagkoder på ryggen som viser hvilke fag de er mest komfortable med å bistå i. Man kan generelt spørre hvem som helst på lesesalen, om de ikke kan svare på spørsmålet, kjenner de garantert noen som kan!

Hver torsdag fra 13-15 steker de vafler, så de kan gjerne kjennes igjen på lukta. Vaflene er helt gratis og for alle, så man trenger virkelig ikke stille spørsmål for å kvalifisere til en vaffel.

Protip: Om noen steker vafler på lesesalen, blir de sannsynligvis lønnet av universitetet for å svare på spørsmål. Det betyr at ingen spørsmål er for dumme!

Forelesninger, innleveringer og eksamen

Forelesninger

En av de største overgangene fra videregående til universitetet er hvordan undervisningen foregår. I en forelesning kan fort være 250 studenter og en foreleser, og ofte blir kun teorien gjennomgått.

I tillegg til forelesningene har man gjerne ukentlige gruppetimer hvor man kan jobbe med ukesoppgaver og innleveringer. Her er det også enklere å stille spørsmål. Selv om det ofte er fullt mulig å stille spørsmål i forelesningene.

En stor forskjell er dog at dette som regel ikke er obligatorisk. Det er med andre ord ditt eget ansvar å delta på forelesninger og gruppetimer.

Du har med andre ord ansvar for din egen læring! Om forelesningene ikke fungerer for deg, reis på lesesalen og les deg opp med hjelp av andre ressurser. Det finnes som regel mange kilder til læring, så det gjelder å finne den som funker best for deg.

Realistiske tips til å være student:

  1. Gå i gruppetimer / kollokviegrupper
  2. Gjør (litt) av ekstraoppgavene
  3. Gå i (noen) forelesninger

Om du ikke vil i en forelesning burde du fortsatt reise på lesesalen. Selv om jeg ikke har særlig tro på læring ved osmose, er det lurt å være deltakende i miljøet.

  • Du blir kjent med andre studenter
  • Du vet ikke hvem du kan spørre om hjelp uten å ha truffet dem.
  • Vi har mange “kjøkkenforelesninger” hvor noen kanskje har funnet noe kult, eller har et hobbyprosjekt de vil snakke om eller jobbe med.

Innleveringer

De aller fleste fagene har arbeidskrav i form av innleveringer. Noen har også deleksamener som gjerne teller for 10-ish prosent av sluttkarakteren. Fagene funker som regel enten slik at du må bestå for eksempel 6/8 innleveringer, eller at du får et ekstra forsøk om du skulle stryke. Det er som regel ikke lov til å samarbeide “offisielt” på oppgaver som er obligatoriske arbeidskrav, og universitet er strenge på plagiat. Husk at det dog er lov til å hjelpe hverandre. Personlig tenker jeg at samarbeid er lurt, så lenge du har i bakhodet at det er forskjell på å få hjelp og å skrive av og at du fort gjør deg selv en bjørnetjeneste om du ikke lærer deg pensum.

Hvordan hvert fag fungerer blir gjerne opplyst om på første forelesning i tillegg til fagets emnesider på uib.no og mitt.uib.no.

Eksamen

Omtrent alle fag ved II har avsluttende eksamen som karaktergrunnlag i faget. Ofte får du gjerne 30% av sluttkarakteren fra de obligatoriske innleveringene, og 70% fra eksamen. Karakterfordelingen er fra A til F, og tilsvarer karakter A=6 og F=1 (stryk) og man trenger som regel 40% (E) på avsluttende eksamen for å stå i faget. Ved UiB har man tre forsøk på å stå et fag. Dette betyr at man normal sett kan gå opp til eksamen i et fag tre ganger, men det er mulig å søke om et fjerde forsøk om det er snakk om et obligatorisk fag. Om du skal trekke deg fra eksamen, er det smart å melde seg av på studentweb senest 14 dager før eksamensdato. På denne måten unngår du å bruke et forsøk. Du kan når som helst melde deg opp til konteeksamen, gitt at arbeidskravene er bestått. Arbeidskrav teller ofte som bestått også ett påfølgende semester. Vi har skriftlig, muntlig og digital eksamen. Skriftlig eksamen er med penn og gjennomslagsark, muntlig eksamen er nettopp det og digital eksamen tar man ved å bruke Insperas Safe Exam Browser (SEB). Her bruker man gjerne sin egen maskin og laster ned programvaren på forhånd. SEB kjører kun på Windows og OSX, og kan ikke kjøres i en VM eller på Linux. UiB har lånemaskiner tilgjengelig under eksamen som du kan bruke om du for eksempel kun har Linux, men dette må bestilles på forhånd. Under eksamen får du et dagspassord, også er maskinen ellers låst ned i denne perioden. Eksamensformen er avklart ved semesterstart, og ingen fag har muntlig eksamen første studieår.

Ved II pleier man å ha en av to lengder på eksamen, enten tre eller fem timer. Tretimers eksamen kan avholdes enten fra 9-12 eller fra 15-18. Dette vil “settes i stein” 14 dager før eksamen, men kan svinge litt før det. Eksamensdato er bestemt ved semesterstart, mens tid og sted ofte kommer senere. Femtimers eksamen er alltid 9-14. Merk: En del fag ved Matnat og II har fått så mange studenter at eksamen ofte holdes ved to helt separate steder, alltid sjekk på studentweb hvor du må gå.

Stryk

Om du skulle stryke et fag, stopper ikke studieprogresjonen din, men om det er et obligatorisk fag for graden, må dette faget være bestått innen du er ferdig. Du kan fritt melde deg til påfølgende konteeksamen. Om man skulle stryke for eksempel INF142 som går på våren, er konten ofte i midten av september. Og tilsvarende februar/mars for fag som går på høsten. Unntaket til denne regelen er fag som går (undervises) både høst og vår, som INF100. Da er det ikke tidlig eksamen, men ordinær eksamen påfølgende semester. Så lenge det er plass i faget kan du når som helst ta et fag på nytt, så lenge du ikke har brukt tre forsøk.

MAT111 har tidlig eksamen for studenter med gyldig fravær. Siden dette faget går høst og vår, er det ellers ikke tidlig eksamen. Om du stryker eller vil melde deg til eksamen på nytt, vil denne være i den ordinære eksamensperioden (midten av mai til midten av juni)

Lesesaler og grupperom

Matnat har ganske få grupperom og de er ofte opptatt.

Matnat har dog et stort bibliotek og et fantastisk læringssenter, i tillegg til en større lesesal.

Institutt for informatikk

Informatikklesesalen i datablokka, også kjent som “lesesalen” blant informatikkstudenter, er en lesesal med store gruppebord. Her er det kjøkken med (gratis) kaffe, kjøleskap, brødrister og mikro. Denne er åpen for alle informatikkstudenter og er “vårt eget territorium”. Denne administreres i sin helhet av echo, og er døgnåpen. Dette er ikke en stille lesesal i den forstand at det er lov å prate sammen og samarbeide. Her er terskelen også veldig lav for å få hjelp. Husk å bruke innestemme. Det er også lov å bare komme for å henge og drikke kaffe. Informatikkfestene pleier også å arrangeres her. Kjøkkenet kan for mange være skummelt da det ofte sitter eldre studenter i sofaen. De aller færreste biter, og om du sier hei først, kommer de garantert til å si hei tilbake!

I 2. etg. om du holder hardt venstre etter trappen, er det også et mindre stillerom. Dette er en stille leseslal med skillevegger mellom bordene. Denne er åpen mellom 8 og 17 på hverdager. Det finnes også et par kollokvieøyer og en håndfull grupperom i andre etasje + ellers i bygget. Når disse ikke brukes til undervisning kan de bookes her: https://www.uib.no/foransatte/90989/rombestilling

Valgfag

Alle bachelorprogrammene på informatikk har flere valgemner, og det kan være vanskelig å finne ut hvilke fag som passer for ditt studieløp og interesser. Avhengig av hva du vil fokusere på og lære er det et vidt spektrum av mulig valg, og ikke alle fagene er på informatikk. Under følger en samling av fag med beskrivelser.

Informatikk

INF112: Systemkonstruksjon (vår)
Prosjektfag, for deg som vil lære deg hvordan prosjekter utvikles professjonelt. Faget er delt opp i gruppearbeid hvor man lager en større applikasjon, gjerne et spill og undervisning om utviklingsmetodikk.
INF115: Databaser og modellering (vår)
Databaser brukes i omtrent alt av utvikling. Faget anbefales for alle som vil drive med utvikling.
INF122: Funksjonell programmering (høst)
For deg som vil lære en helt ny og annerledes måte å programmere og tenke på. Her lærer man Haskell, parsing og funksjonell programmering. Forvent bratt læringskurve, studenter som tar faget er splittet om hva man synes; enten elsker man det eller så hater man det.

InfoMedia

Dersom du vil lære deg webutvikling, design og UX må du enten lære det selv på nett eller ta fag på InfoMedia.

INFO134: Klientprogrammering (vår)
Fremtiden er (dessverre) skrevet i JavaScript, og de aller fleste utviklere vil på et eller annet tidspunkt måtte utvikle en webapplikasjon eller nettside. Dette faget gir en innføring i det du trenger for dette.
INFO263: Interaction Design and Prototyping (vår)
Interaksjonsdesign og god UX er viktig ved utvikling av applikasjoner. Dette faget gir en innføring i prototyping og design av interaktive teknologier som nettsider eller mobilapplikasjoner.

Matematikk

Viktig å merke seg at ett matematikkfag kan være statistikk!

MAT102: Brukarkurs i matematikk II
MAT101 sin lille storebror, ofte brukt som et enkelt matematikkfag for en god karakter.
STAT110: Grunnkurs i statistikk (høst)
Statistikk er en viktig del av flere grener av informatikk, fra maskinlæring til nettverkslast til entropi. Man kan også ta STAT101, men STAT110 anbefales.

Studentgrupper og dette med å engasjere seg sosialt

Frivillig engasjement er en fantastisk måte å bli kjent med andre likesinnede studenter, få litt faglig påfyll og bygge nettverk. Mange studenter oppdager for sent at de gjerne skulle hatt et verv eller to på CV-en.

Engasjer deg! Her er det bare fordeler :)

Om du ønsker å arrangere noe for studentene og trenger penger, har echo et eget søknadsskjema for dette. Det finner du her

Verv

Verv i studentforeninger er en fantastisk måte å engasjere seg i studentmiljøet. På informatikk har vi en mengde komitéer og grupper, som alle stadig trenger folk!

Matnat har en studentavis som må skrives, en studentbar som trenger folk, fagforeningers studentlag, og mye mer. Så lenge du har tid til overs, har du ingenting å tape på å bli med i et lag eller en forening.

Mange vurderer å engasjere seg for sent. Det er kun styret i echo som velges med ordinært valg hvert år. Andre undergrupper og komitéer har opptak en gang eller to i året ved at man sender inn en søknad. Det er mange som vurderer å engasjere seg for sent. Om du går ditt 3+ studieår, har du dessverre liten sjanse vil å bli valgt, ettersom at man foretrekker studenter som kan være med så lenge som mulig. Avhengig av gruppen eller studentorganisasjonen pleier et verv sjelden å ta mye tid ut av uka, men forhør deg med medlemmer for sikkerhets skyld.

Konferanser

IT-verdenen er bygget på konferanser, hvor man får faglig påfyll og muligheten til å treffe andre i fagmiljøet. Disse koster dessverre mange tusen kroner, og er out of reach for de aller fleste studenter. Konferanser er store dyr som trenger mange mennesker, og som ofte er drevet på frivillighet.

Dette er en gyldne mulighet for deg som student. Som frivillig får du bidra til miljøet (mat for CV-en), bli kjent med andre folk og lære nye ting om spennende teknologi! Som frivillig har du ikke vakter hele tiden, så du får nok av tid til å se på foredrag. Du trenger ikke erfaring for å være frivillig, så det er verdt å prøve seg allerede på 1. året.

Call for volunteers lyses ut noen måneder før konferansene, så det er verdt å følge med. Konferanser som Booster og JavaZone publiserer også på echos facebookside.

echo

Ved II er echo både fagutvalg og linjeforening. echo består av 12 demokratisk valgte studenter som velges hver vår samt en rekke undergrupper.

  • echo har overordnet ansvar for arrangementer og aktiviteter for studentene ved II samt diverse administrativt ansvar for lesesaler og slikt.
  • Bedriftskomiteen arrangerer bedriftspresentasjoner og håndterer kontakt med bedrifter.
  • Gnist er ansvarlige for rekruttering og fullføring blant studentene ved II. Arrangerer kræsjkurs, kodekvelder og sosiale arrangementer.
  • Tilde arrangerer sosiale arrangementer som fester, quiz, LAN osv.
  • Makerspacet håndterer faglige arrangementer samt gir studentene muligheter til å prøve seg på praktiske prosjekter. Via dem har man tilgang til blant annet 3D-printing, lodding osv.
  • Ølbryggingsgjengen er ølbryggelaget for II som gjennom echo får støtte til å lære hvordan man brygger eget øl.

echo har et overordnet ansvar for studentsaker som angår det faglige ved instituttet. echo jobber utelukkende med å gjøre studiehverdagen for informatikere bedre og er studentenes stemme opp mot instituttet, fakultetet og arbeidsmarkedet. echo har primært to kommunkasjonskanaler, facebook-siden “echo – Fagutvalget for informatikk, UiB” og nettsiden https://echo.uib.no/. Tommelfingerregelen er at alt publiseres på facebook, mens det meste publiseres på nettsiden. Med det meste tenker jeg på ting som fester, workshops og nyheter. Bedriftspresentasjoner kommer på nettsiden først, så det er lurt å følge med på begge. Arrangementer i regi av echo er også å finne i echos kalender

Har du noe du vil ta opp? Den beste måten å få sine innspill hørt hos fagutvalget, er å bruke dette tilbakemeldingsskjemaet.

Om du ønsker å ta opp uønskede hendelser, burde du derimot bruke UiBs “Si ifra”-system. Da blir sakene håndtert av studentombudet. Send det gjerne også i echos tilbakemeldingsskjema og vis til at du også har brukt “si ifra”. Det er større sannsynlighet for at hendelsen tas på alvor dersom man informerer de ulike instansene om at hendelsen er rapportert inn til flere.

Om det er snakk om lovbrudd skal man snakke naturligvis kontakte politiet.

I begge tilbakemeldingsplattformer er det mulig å gi tilbakemeldinger anonymt. All informasjon om echo, finner du på echo.uib.no

echo har også en samling fun facts på: https://echo.uib.no/visste-du-at/. Her finner du blant annet link til en OneNote med en del notater på.

Facebookgrupper tilknyttet echo

echo har flere Facebookgrupper og sider du kan være med i. Her kommer litt info om flere av dem.

  • echo – Fagutvalget for informatikk, UiB er den offisielle Facebookgruppen til echo. Her publiseres alt fra nyheter som er aktuelle for studenter til fester og andre faglige arrangement.
  • echo Aktiv Facebook-gruppe hvor man kan få med folk på aktiviteter som å gå på tur, spille fotball, paintball, konserter etc
  • echo Makerspace echo har et lite makerspace med 3D-printer og verktøy. Har du et hobbyprosjekt du kunne tenke deg å jobbe med, og trenger hardware? Da kan makerspacet være for deg!
  • echo squash Facebookgruppe som echo Aktiv, men kun for squash. Liker du squash og trenger noen å spille med? Da er dette gruppa for deg!
  • Næringslivskontakt for informatikkstudenter, Bergen På denne Facebooksiden, publiserer echos bedriftskomité stillingsutlysninger som er relevante for IT-studenter. Dette er alt fra deltidsjobber i startups til internships og stillinger for nyutdannede.

Bedriftspresentasjoner

Bedriftskomiteen arrangerer 8-12 bedriftspresentasjoner i semesteret. Her kommer bedrifter for å presentere seg overfor studenter og bli kjent med dem. Selve presentasjonen varer gjerne en til halvannen time, og etterfølges av mat og drikke. Da reiser man gjerne ut og spiser på en restaurant på bedriftens regning. Hvilke bedrifter som kommer, varierer stort. Her er alt fra sikkerhetsselskap som Mnemonic, til NAV og konsulentselskap som Bekk og Computas.

Tid/Sted: Torsdager (som regel), etter kl 16.15 på Høyteknologisenteret

Påmelding: Publiseres på echos offisielle kommunikasjonskanaler (echo.uib.no og facebook) klokken 12, en uke i forkant. merk: dette gjelder uansett hvilken dag bedriftspresentasjonen er.

Ikke alle bedriftspresentasjoner er åpne for alle årstrinn. Hvilke trinn den aktuelle bedriftspresentasjonen er åpen for vil informeres i selve posten og på skjemaet. Om du lyver om årstrinnet ditt under en bedpress, kommer du til å bli utestengt fra samtlige bedriftspresentasjoner i et skoleår.

For den sikkerhetsinteresserte

Ved II finnes det en faggruppe som heter Helt Sikker. Helt Sikker er en studentorganisasjon/linjeforening som har som målsetning å tilby studenter en arena for å lære informasjonssikkerhet, og samtidig bygge et miljø for sikkerhetsinteresserte studenter. Helt Sikker arrangerer workshops, CTF-er, foredrag mm. Om dette høres spennende ut, finner du mer informasjon på heltsikker.no eller på deres facebook-side.